Øl og historie

Frydenlunds bryggeri - som idag er redusert til en merkevare for Ringnes - er for alltid avskåret fra å reklamere med ting som «Det gode ølet som det var i 1859» som var da bryggeriet ble startet. La oss ikke dvele ved at ølet først kom på markedet i april 1860. Poenget er kort og brutalt at ølet de første årene ikke var tilstrekkelig godt, og her kommer historien.

(Forøvrig, årsaken er ikke at alkoholreklame er forbudt, det er eksplisitt lov å reklamere på flasker og b... [Les resten: Frydenlund brygger]

Idag er det årsdagen for dereguleringen av bryggingen i København. Før dette hadde det var regulert opp og ned og frem og tilbake, med fastsettelse av priser, av kvalitet, av typer, ølsmakere og med faste lisenser til bryggerne. Resultatet at en regulering som skulle sikre forbrukerne god og jevn kvalitet var kanskje heller et system som sikret bryggerne et sikkert utkomme uansett innsats og kompetanse.

Det underlige med regulerte systemer som har overlevd sin egen nytteverdi er a... [Les resten: Olkommisjonen 1805]

Snart skal vi få oppskriften på Obamas hjemmebrygg. Jeg synes oppstyret rundt dette kanskje er vel så interessant som selve oppskriften.

Saken har selvfølgelig også en politisk vinkling. Romney er mormoner-biskop og avholdsmann. Når han i tillegg også fremstår som en tørrpinn, så kan Obama score noen enkle poeng på å ta rollen som kandidaten som er likandes og folkelig. Ikke for det, han har visst hjemmebrygget noen år, så øl-interessen er neppe noen slags posisjonering... [Les resten: Obama]

1. mars 1993 ble sterkølet - dvs øl over 4,7% abv - lagt inn på Polet uten senere å bli utskrevet. Dette var kortversjonen av hva som skjedde. Det har vært mumlet om konspirasjoner, men hva skjedde egentlig på bakrommet - om noe? Jeg har gravet i gamle utgaver av Aftenposten, og her er en tidslinje konstruert utfra artikler og leserinnlegg.

Her må det huskes at Aftenposten er enslags Høyre-avis, og Høyre var helt klart imot innleggelsen på Polet, så er det noe sted eventuel... [Les resten: 1993]

Jeg oppdaget her forleden at OL hadde startet, og la meg ile til med å erklære denne bloggen for OL-fri sone. Det vil si, etter dette innlegget, som jeg tematisk skal vri i retning av noe om øl.

I utgangspunktet synes jeg OL er nokså uinteressant, og med det som utgangspunkt plager det meg i grunnen lite utover at det nærmest blokkerer alle andre nyheter og mediefokus de ukene det står på. Verre er det hvordan de synes å ha forvrengt mottoet til noe à la «en pengefokusert sj... [Les resten: OL fri sone]

Jeg leser i ledige stunder endel øl-bøker, helst om ølhistorie, øltyper og ølkultur - og tidvis klasker jeg disse bøkene i pannebrasken i frustrasjon over større eller mindre feiloppfatninger eller myter. La meg fra tid til annen dra frem noen sitater fra slike bøker og forklare hvorfor jeg mener det er så feil, så kanskje vi kan rydde i noen utbredte misoppfattelser.

Først ute er Christopher Mark O'Brians Fermenting Revolution - How to Drink Beer and Save the World (New So... [Les resten: MaskulinHumle]

Middelalderens svar på øldommere var ølvrakerne som kunne erklære vrakøl - nei, ikke den typen vrakøl jeg har skrevet om før, men dårlig øl - øl som ble vraket.

Forskjellig systemer ble laget for å rangere øl, og Tage Taaning forteller om et dansk - eller kanskje københavnsk - system på side 33 i sin bok «Øl - en bog om en verdensdrik». Han refererer til at ølvrakerne etter å ha kvalitetsbestemt ølet markerte fatene med enten en sirkel for godt øl eller en halvsir... [Les resten: VraketOel]

I København ble ikke ølbryggingen «frigjort» fra laugsvesenet før i 1805. Selv om København var rikets største by, så vil en beskrivelse av dette (u)vesenet også fortelle endel om hvordan mentaliteten rundt reguleringen av ølbryggingen var andre steder, også Norge.

Poenget var at det fantes et ølbryggerølaug i København fra en gang på 1500-tallet. Noen kilder refererer til så tidlig som 1525, men det er i alle fall sikkert at det fantes i 1592. Laugsvesenet var opprinn... [Les resten: Oelkommisjonen]

Jeg har tidligere skrevet litt vagt om en «norsk» vrakølsgjær. Status nå er at det formelle skal være kommet på plass, og det er nå bare praktiske utfordringer igjen.

Målet er å ta opp et par flasker øl fra vraket, og få gjæren dyrket frem i et dertil egnet laboratorium. Sannsynligvis blir det hos en av produsentene av gjær for hjemmebrygging - trolig enten de med smackpacks eller de med vials. Håpet er at denne gjæren da kan komme som en sesonggjær eller spesialgjær... [Les resten: Vrakoel2]

Idag er det akkurat ett år siden Pierre Celis døde. Han ble født 21. mars 1925 i Hoegaarden i Belgia, og døde altså 9. april 2011.

Celis beskrives ofte som opprinnelig melkemann, og han jobbet på familiens gård der de produserte melk, som han altså leverte til kundene. Men hadde også hjulpet til på bryggeriet til naboen Louis Tomsin, som var det siste til brygge den opprinnelige witbier i Hoegaarden. Tomsin la ned i 1955, og etter det forsvant ølet frem til Celis tok opp b... [Les resten: PierreCelis 1y]

Øl gjorde at Russland ble kristent i stedet for islamsk - sies det. Bakgrunnen er at storfyrste Vladimir den store av Kiev (eller Valdemar som han ble kalt i Norge) i 988 ønsket en mer strukturert religion som kunne være felles og ha en nasjonal spennvidde. Etter et mislykket forsøk på å smi sammen de eksisterende, lokale religionene, fant han ut at han måtte gripe det an annerledes, og hente noe utenfra. Dersom man skulle forholde seg til nabolandene og store og mektige religioner, ... [Les resten: RussiskOel]

Hva er forholdet mellom baking og brygging? Det mest nærliggende er at de begge bruker gjær og produserer matvarer - men det stopper ikke der. Kanskje nettopp fordi de begge produserer matvarer og fordi den ene produserer gjær som den andre kan bruke, så har de ofte vært samlokalisert i klostre, slott og andre steder som trenger begge.

Helt tilbake til det gamle Egypt var baking og brygging knyttet sammen. I Sumer synes bryggingen å ha vært basert på en slags halvbakte kaker ... [Les resten: Baking brygging]

Begrepet øllebrød har dukket opp fra tid til annen, men det er sjelden det følger med noen god definisjon, og servert det har jeg aldri blitt. Hva er dette mystiske øllebrødet, har det noe med øl å gjøre, og er det godt - ja er det i det hele tatt spiselig?

Øllebrød er et dansk uttrykk, selv om det sikkert har vært brukt i eldre tider på norsk også. Det er språklig kort og godt en variant av «øl og brød», og det har ikke noe med «flytende brød» som har vært et hy... [Les resten: Oellebroed]

Nei, det er ikke en eller annen tvilsom designersprit, men en drikkemåte. Sannsynligheten er temmelig liten for at du har gjort det, men sannsynligheten er likevel ganske stor for at du har drukket på en lignende måte.

Begrepet er gammelt. En kjent referanse er gitt av Tom Nash i 1595, som Isaac D'Israeli - far til statsministeren - har gjengitt i et kapittel om britiske drikkeskikker, og som igjen synes å være piratkopiert av den lette garde av britiske ølhistorikere. Selve ord... [Les resten: Supernaculum]

Tenk at du snublet over en tidsmaskin, og du kunne dra på en ølreise til vilkårlig tiår - eller la oss si to tiår. Hvilke tyveår ville du valgt? Min preferanse ville vært 1830- og 1840-tallet - nesten helt uten tvil.

En god konkurrent er 1990-tallet og det første tiåret av 2000-tallet, for det dekker den moderende mikrobryggerirevolusjonen. Men pytt sann, det tidsrommet har jeg jo strengt tatt opplevd - og som tickerne sier: never twice same beer. Så hvorfor 1830? Tre grunne... [Les resten: 1830 tallet]

Jeg hadde for en tid tilbake en lengre posting om logo-skipene som brukes av Arendals Bryggeri og på Arendalspils. En kommentar spilte inn et tips om at skipet skulle være det skipet som stamfaren til Josefsen-slekten i Arendal skulle ha havarert med på 1700-tallet. Det er en løs tråd å nøste i, men vi har ingen andre tråder, så la oss nøste.

Her må først nevnes at patronymet Josefsen ikke er felles for én slekt, men felles for de som stammer fra personer som rundt slutte... [Les resten: Josefsen]

Det lyder som en kriminalgåte og er nesten like spennende. I den gamle primstaven er 21. desember markert som «Tomasmesse» eller «Tomas bryggjeren», og dagen er viktig i forbindelse med bryggingen av juleølet. Men der slutter også enigheten. Her skal jeg forsøke å spore opp bakgrunnen og peke på noen løsningsforslag. Om du vil være med, så heng på.

Hvem var denne Tomas som har merkedag på 21. desember? Det er dagen til apostelen St. Thomas - han som tvilte, og det er h... [Les resten: ThomasBrygger]

Denne dagen er i den gamle kalenderen viet Sta. Anna, som er Jomfru Marias mor, og den kalles blant annet Annadag, men også Anna Røytrauv og Anne Pissihose. På denne dagen var det flere ting som burde gjøres i juleforberedelsene, blant annet skulle man brygge juleølet denne dagen.

Normalt skulle ølet da være ferdig til 21. desember, som var Tomasmesse, men mer om det senere.

Fremdeles er det omkring disse tider man setter juleølet i Stjørdal. I gamle dager da man ikke h... [Les resten: Annadagen]

Idag er det 6. desember, og det er Samichlaus-dagen - dagen da det østerrikske bryggeriet Schloss Eggenberg brygger juleølet Samichlaus. Det blir deretter modnet frem til neste høst, og først da tappet og sendt ut på markedet for påfølgende jul.

Ølet er sterkt - 14% - og intenst søtt når det er ferskt, og jeg kan faktisk ikke huske å ha møtt noen som har det som sitt favorittjuleøl. Likevel er det bygget på gammel tradisjon. Og hva mer er, det er et øl der biter med tri... [Les resten: Samichlaus]

Nesten helt nord i Canada finnes det tre øyer som er oppkalt etter norske bryggeridirektører. Hvorfor det monn tro? La oss først se på hvor de ligger. Nord-Canada, med markering av Dronning Elizabeth-øyene fra Wikimedia Commons; av bruker David Kernow; CC0

De tre øyene ligger ved teksten «Queen Elizabeth Islands». Først er det Amund Ringnes Island som ligger rett til venstre for «Q» i Queen. Dernest er det Ellef Ringnes Island som like nordvest for Amund Ringn... [Les resten: RingnesOeyer]

Jeg kunne hatt lyst til å referere noen historiske skildringer av øl fra ulike kilder, og jeg starter med å sitere litt fra Jacobus Bugges dagbokverk: På tokt med korvetten Nordstjernen, utgitt posthumt i 1943, men opprinnelig skrevet under tittelen Dagbog holden ombord paa Corvetten Nordstjernen under dens Togt til Sues og Brasilien 1869/70. Det er forøvrig en meget lesverdig beretning.

Bakgrunnen er at den norske marine ville vise tilstedeværelse. I forbindelse med at Suez-ka... [Les resten: Nordstjernen]

På maltølseminaret på Hegra i mai var det en diskusjon som ble litt for mye digresjon til at den kunne tas i sin helhet der og da. Men jeg lovet Terje Løkås ifra Meium sjokoladefabrikk og tygge litt på det i etterkant. Spørsmålet var hvor røykølet hadde sitt opphav.

En hyppig - men likevel feil - påstand er at en gang i tiden var alt øl røykøl. På samme måte er det også en utbredt misforståelse at alt øl var mørkt og uklart. Rett nok var det sikkert vanligere med m... [Les resten: Roeykoel 1]

Norske hjemmebryggere kan idag velge mellom 3-4 ulike nettbutikker, men det var ikke alltid slik - og da tenker jeg ikke primært på en fjern steinalder da man ikke hadde internett og internettbutikker.

Før 1. juli 1999 var det i praksis ikke lov å brygge hjemme. Vel, strengt tatt var det lov, men man måtte malte selv. Dermed ble det i praksis lagt så mange og store hindre i veien for de som måtte ønske å brygge hjemme at det nærmest var for et forbud å regne. La meg sitere ... [Les resten: NorskHjBrygg]

I går holdt jeg et foredrag om den tyske Renhetsloven i Det gode øls klubb her i Trondheim:

Det rene vanvidd? Den tyske renhetslovens liv og levned

Jeg hadde sikret meg at bilder og slikt skal være tilgjengelig etter Creative Commons BY-SA, og mitt bidrag i foredraget er også BY-SA, så dermed kan jeg legge det ut offentlig.

Jeg har kun rettet opp noen mindre skriveleifer som ble påpekt under foredraget i går. Foredraget er noe lettsindig i den grad det kunne bidra ... [Les resten: RHG Foredrag]