Det står en-og-førti øl
 

Dereguleringen i 1805

Idag er det årsdagen for dereguleringen av bryggingen i København. Før dette hadde det var regulert opp og ned og frem og tilbake, med fastsettelse av priser, av kvalitet, av typer, ølsmakere og med faste lisenser til bryggerne. Resultatet at en regulering som skulle sikre forbrukerne god og jevn kvalitet var kanskje heller et system som sikret bryggerne et sikkert utkomme uansett innsats og kompetanse.

Det underlige med regulerte systemer som har overlevd sin egen nytteverdi er at man sjelden kikker seg tilbake når man først avskaffer dem. Men så lenge de er i funksjon har man tilpasset seg dem og ser ikke hvilke unytte de kan utgjøre fordi de også bærer med seg en og annen nytteverdi. Skaden deres er ikke så mye hva de gjør eller ikke gjør, men at de er til hinder for kreativitet, nye tanker og innsatsvilje.

Uten denne dereguleringen ville Carlsberg og den danske ølrevolusjonen utover 1800-tallet vært en utenkelighet. Men så lå da også en slik deregulering i tiden, og det ville vært en umulighet å kjørt videre i så mange tiår med det gamle systemet.