Øl og historie

Vinsnobbene har noen bein plantet i gresk-romersk kultur og i kristen ritualmagi. Det som er artig i den sammenheng er at én av definisjonene jeg har sett (og som jeg her og nå ikke finner igjen) på konseptet «barbar» knytter det opp mot de folkeslagene som drakk sin vin uutvannet. Poenget skal nemlig være at romere og grekere vannet ut sin vin - noe dagens vinsnobber ironisk nok kaller en barbarisk skikk. Jaja, tidene endrer seg.

Det er et hav av forskjell mellom øl og vin, me... [Les resten: Vinsnobberi]

En hyppig latterliggjort person i ølhistorien er erkebiskop Dunstan av Canterbury (909-988). Vanligvis går historien noe slikt som at han for å bekjempe drukkenskapen beordret at det skulle settes «pegs» i drikkekarene. Det var en tidlig forløper for plimsollermerket, bare at det skulle være en peg for hver slurk. Dermed skulle ingen drikke mer enn sin tilmålte, standardisert slurk, og problemene med drukkenskap skulle være løst.

Nå er vanligvis ikke ølhistorikere vennlig ... [Les resten: ToThePeg]

Dagens tema er er vrakøl - ikke vrakede øl, men øl som er gjenskapt fra ølflasker ifra skipsvrak der man har berget gjæren. Såvidt jeg vet finnes det bare to slike som har endt opp som øl man har kunnet kjøpe i butikken.

I England finnes et øl som kalles Elgoods Flag Porter 1825 Original, og som bruker gjær fra et skip som sank i en engelske kanal i 1825. I dette skipet var det flasker med porter, og det var mulig å gjenopplive gjæren og brygge på den. Historien er fortal... [Les resten: Vrakol]

Det korte svaret er «egentlig ikke». Det lange svaret følger under.

Porter er et ølnavn som synes å oppstå på første halvdel av 1700-tallet i London, og den eksakte forhistorien er myteomspunnet og trolig tapt i historiens tåke. Trolig er det en modifisering eller videreføring av en slags brown ale som på ett eller annet tidspunkt har fått navnet porter, og som derifra har mutert videre til de porterne vi idag kjenner.

Uansett opphav, porter ble en meget populær øl... [Les resten: Er Porteren Irsk]

Hvordan har utviklingen vært for norske alkoholavgifter på øl? Rutinerte lesere kan allerede nå forutsi at dette kan bli et langt og tørt innlegg. Jaja, det får så bli.

Men før vi går løs på grafen for ølavgifter fra 1913 og frem til idag, trenger vi å se kortfattet på skattlegging av øl før dette. Før 1858 var det ikke særlig avgift på øl. Men fra det året ble det lagt skatt på malt, slik man indirekte betalte avgift på alkoholen som man laget fra malten. De... [Les resten: Skattenivaa]

Porterens opphav er innhyllet i myter og annen historisk tåke. Og i mangel av at noen snubler over en god, historisk, skreven kilde, er det mulig man aldri vil bringe full klarhet i saken. Dette gjelder også navnet «porter». Her finnes det flere teorier, og la oss se nærmere på dem. Såvidt jeg vet bare to troverdige og samtidige kilder. De er:

Obediah Poundage som skriver 4. nov 1760: The labouring people, porters etc. experienced its wholesomeness and utility, they assumed to ... [Les resten: Navnet Porter]

For noen uker siden holdt jeg et foredrag om porter for Det gode øls klubb. I den forbindelse snublet jeg over mange referanser og trivia som jeg tenkte å krydre bloggen med. Dagens tema er en porterbryggerhelt ved navn Nathaniel Chivers. Skjønt helt, det er slett ikke sikkert at alle hans samtidige ville være enige.

Vi har bare flekkvise og skisseaktige informasjonsbiter om ham, men nok til å danne oss noen inntrykk, og til tross for at han ikke er berømt, så har han hatt bety... [Les resten: Nathaniel Chivers]

Når jeg først har dykket ned i St. Arnold av Metz, så kan jeg like gjerne liste kortfattet alle de andre Arnold-helgnene, så man lettere kan differensiere mellom de ekte øl-arnoldene og de andre arnoldene. St. Arnoul d'Yvelines, død ca. 534, festdag 18. juli. Apostel til frankerne som led martyrdøden i Yvelines-skogen (Aquiline) mellom Paris og Chartres. Han har en høy status i Frankrike, og deler ikke bare navn, men også festdag i den katolske martyrologien med St. Arnold av Me... [Les resten: Andre Arnolduser]

Vørterølet er et ofte oversett øl - ja, mange vil hevde at det ikke egentlig er et øl, men kanskje jeg kan gå nærmere inn på det ved en annen anledning. Det lille som er fortalt om denne drikkens opprinnelse er stort sett det som står å lese i Schous 100-års jubileumsbok. Jeg kan ikke forstå annet enn at det har vært hyppig kopiert, for jeg finner lite informasjon som ikke står der. La meg derfor her gripe fatt i litt informasjon som kommer fra andre kilder og forsøke å tilf... [Les resten: Vorterol Patent]

Hva har svenske ølklassser å gjøre med Shakespeare-sitatet: To be or not to be - that is the question. Svaret på det skal vi komme tilbake til, men først må vi dykke i det svenske ølklassesystemet. Diagrammet under kan være en god illustrasjon når man skal følge klassene gjennom dette innlegget. Og merk at dette nødvendigvis er en liten forenkling. For eksempel har de operert med ulike subklasser og underdefinisjoner innen klasse III etterhvert som skatten har vært utregnet på ... [Les resten: Svenske Skatteklasser]

I ølhistoriebøker av den litt lettere sorten kommer man tidvis over påstanden om at jødene brukte humle i ølet under fangenskapet i Babylon. Dette er en påstand som skyldes en feiloversettelser og en misforståelse, og den er tilbakevist hinsides enhver tvil, men likevel dukker opp her og der. La oss her fotfølge saken.

En vanlig påstand å finne om dette på nettet er noe slikt som: It appears that hops were used in Babylon before 200 AD. Hops Latin name appears in records... [Les resten: Babels Humle]

Igår - 16. august - eller i overimorgen - 19. august - er en av festdagene til Sankt Arnold, biskop av Metz - og blant annet en av mine forfedre. Jupp, jeg avstammer fra den gode ølhelgenen ... er det rart jeg er blitt slik? Men la meg ikke kjede leserne med alle de 42 slektsleddene tilbake fra meg til ham.

Navnet Arnold er nok en forvanskning av Arnulf, som også kan skrives Arnou eller Arnoul på fransk, og vel er det samme som Ørnulf på norsk. Han må ikke forveksles med St. ... [Les resten: St Arnold]

Noen tall er har en egen klang, som 1814, 3,14, 42, 666 ... og innen norsk ølverden er det magiske tallet 4,7. Det er enkelt nok å forstå: øl som er over denne styrken må selges på Polet, mens øl opp til denne styrken kan selges i vanlige butikker. Men hva er bakgrunnen for dette og hvorfor akkurat 4,7?

La oss spore det opp fra starten - og ha langmodighet med meg, for vi kommer til å ende opp på 4,7 ... selv om veien er lang og kronglete.

Etter at konsumptionsavgiften ... [Les resten: Fire Komma Sju]

Da jeg i går skrev om HMS Menestheus glemte jeg rent å skrive noen ord om øltypen de serverte der - mild - som virkelig er en øltype med en sær og til dels forvirrende, berg-og-dalbane-aktig historie. En god kilde til info om mild er Ronald Pattinsons bok «Mild!», som i praksis er sammensatt av hans blogentries.

Opprinnelig var mild en slags modifikator som ble hektet på en annen øltype, og det betød at ølet var ungt og ulagret og generelt ment å skulle drikkes ferskt. Beg... [Les resten: Mild]

Helt siden jeg leste en referanse i en ølhistoriebok om et fartøy i den britiske marinen som skulle ha vært et bryggeriskip under andre verdenskrig, har jeg vært fascinert av ideen og skipet. Og endelig har jeg satt meg ned og gravd i historien bak. De vanligste bitene med trivia rundt det er at HMS Menestheus var en britisk mineleggingsfartøy som i 1944 ble konvertert til flytende bryggeri med kapasitet på 1800 gallons pr dag og brukt under andre verdenskrig i Stillehavet. Det er kan... [Les resten: Bryggeriskipet]

Ja, østers og stout går bra sammen - som hånd i hanske. Men noen har tatt skrittet helt ut, og bruker østers i bryggingen av stout. Hvor autentisk er egentlig det?

Michael Jackson har skrevet om Oyster Stout, og i henhold til ham var østers i stout noe man startet med i mellomkrigstiden. Han forteller videre at enkelte Oyster Stouts ikke engang har østers i seg, men kun er navngitt som en indikasjon til hva den står til.

Men kombinsjonen av østers og stout - eller rette... [Les resten: Oyster Stout]

Trivia: Når brygges Nøgne Ø Sunturnbrew? Svar: på vintersolverv og sommersolverv. Enkelt og greitt, men det er langt mer som kunne sies om akkurat dette - og da tenker jeg ikke på at sommersolverv faller på min fødselsdag slik at ølet har en spesiell plass i min mage.

Nøgne Ø forteller selv litt av historikken om solvervsdagen - det er dagen da sola snur, og de impliserer at sola snur på himmelen og går fra vest mot øst på akkurat disse dagene. Det er selvfølgelig astro... [Les resten: Sunturnbrew]

Jeg fant en referanse dypt begravet i 100-års jubileumsboka til Schous bryggeri, til at de i 1910 hadde forsøkt å starte brygging av noe de kalte jernøl. Dette var etter et tysk patent som kombinerte øl med jerntilskudd og var rettet mot anemiske og svake personer.

Ifølge jubileumsboka strandet det hele på apotekerlovgivingen, som vissnok krevde at alt som minner om kosttilskudd og medisiner må distribueres gjennom apotekene - og til apotekenes prissetting. Dette var før alko... [Les resten: Eisenbier]

Innen klassisk musikk finnes begrepene autentisk fremføring og tidligmusikk, der målet er å fremføre musikkverket så likt som mulig slik det var ment å skulle fremføres i sin samtid, da det var nytt.

I analogien fra musikkfremføring til brygging, hva er autentisk brygging av tidligøl? Det er så mange bryggerier som presenterer sine brygg som autentiske, mens det stort sett bare er noen få parametre som egentlig kan tilbakeføres som autentiske. Det er mange øl som litt for... [Les resten: Tidligbrygging]

En av fordelene ved å jobbe på NTNU er lunsjen, hvor det er mange interessante professor emeriti å møte. Spesielt er sommeren interessant, for under ferieavviklingen kollapser de ulike lunsjklikkene i kantina, og folk som alltid holder ett bords avstand begynner å spise lunsj sammen.

En av emeritusene er Arne Espelund, som er metallurg med gamle tiders jernutvinning som spesialitet. Han fortalte om jernutvinning og hvordan man strevet med å finne ut de aller eldste teknikkene o... [Les resten: Arkeologi]

Går man langt nok tilbake, til før man hadde metallgryter, klebersteinsgryter eller kokekar av leire, så kunne man koke med kokestein: Man la stein i intens varme i et ildsted inntil de var rødglødende, så slapp man dem oppi gryta. Én stein kunne holde kokingen gående en god stund, og ble det for mange stein der, kunne man hente ut noen og varme dem på ny. Det er fremdeles enslags gryte med i prosessen, men den varmes ikke opp over ild, slik at den trenger ikke å være så varmebe... [Les resten: Kokesteiner]

Hva sier Bibelen om øl? Vel, den sier veldig mye mer om vin, og i NT er vinen omtrent opphøyet til en rituell nødvendighet. Men hvor er ølet - tilsynelatende nevnes det ikke, men er det egentlig slik?

Bibelen nevner flere ganger et begrep som ofte oversettes med noe slikt som «vin og annen sterk drikk». Begrepet «sterk drikk» er det hebraiske «shekar», som vi idag også finner i jiddisk som «shikker», som betyr å være dritings. Ulike bibelhåndbøker er veldig uenige i h... [Les resten: Bibelen Om Oel]

Jeg ble litt bitt av basillen med hensyn av å finne ut hvilket skip som var avbildet på boksene og flaskene med Arendals Pils. En tur til biblioteket i Arendal gav meg tilgang til 90-årsjubileumsboka for Arendals Bryggeri, men det er synd å si at den gav Svaret(tm). Den besvarte noen, men åpnet også flere nye spørsmål.

Som tidligere nevnt er det brukt et skip - trolig en sent 1700-talls fregatt på flaskene og boksene med Arendals Pils. I tillegg til det bruker Arendals Brygge... [Les resten: Arendals Skipet 2]

Dere har vel alle sett hekser og trollmenn stå ved grytene i tegneseriene, det er nok å navne Madam Mim, Magica fra Tryll og med Miraculix. Oppi en diger gryte has de mest eksotiske og suspekte ingredienser ... og ut kommer av det hele kommer en liten kopp med magisk heksebrygg. Men hvorfor bruke så stor kjele når man trenger så lite?

Ekstremølbrygging på gang?Source: wikicommons Jeg tror svaret ligger i det mentale bildet vi har av heksene har tatt opp i seg elementer av den... [Les resten: Heksebrygg]