Det står en-og-førti øl
 

Lammsbräu Edel Pils og Lindeboom Pilsener

Til en ypperlig søndagsmiddag av dampet laks med pepperrotsaus og agurksalat, drakk vi i kvelden to av de nye pilsnerne fra Polet. Den ene var Lindeboom Pilsener fra Nederland. Den holder 5.0% på en 30cl flaske, mens den andre var en Neumarketer Lammsbräu Edel Pils som holder 4,8% på en 33cl flaske. Begge er økologiske pilsnerøl, og begge hadde et utseende som kunne forveksles med hverandre: De var høy-strågule og klare, med masse ujevnt, fluffy, hvitt skum som relativt raskt forsvant. Det er mulig at Lindeboom var et lite hakk mørkere, men det var ikke mye om å gjøre.

To grønne flasker med pilsnerøl En tysk og en nederlandsk pilsner
Foto: anchr

Heldigvis drakk vi dem til et måltid der slikt øl passet, for de hadde ikke gjort seg i endel andre situasjoner. La oss først ta Lindeboom, som ikke var så ekstremt pilsneraktig slik vi kjenner det fra norsk pils, men til gjengjeld hadde den et svakt snev av den egne belgiske emmenheten som tidvis kan være så fremtredende ved ølet der. Joda, det var jo et nederlandsk øl, men provinsen Limburg er omtrent så nært opp til Belgia du kan komme i Nederland, både religiøst og geografisk, og dette ølet minnet meg om Belgia. Alt i alt var det et drikkendes øl innen sin sjanger, men det var ikke et øl som satte igjen det helt store inntrykket. Det var kort og godt et øl som du drakk, svelget og glemte, med kort ettersmak - en der-og-da-opplevelse. Sånn sett er det kanskje et ypperlig øl å drikke når man skal smake på mat!

Neste var Edel Pils, og den hadde en langt mer markant humlesmak - men dog av en annen karakter enn jeg forbinder med norsk pils - og noe søthet i tillegg til at den var langt renere i smaksbildet. Her var ettersmaken langt mer fremtredende, og selv nå en stund etter kjenner jeg snev av bitterheten til dette ølet. I tillegg hadde dette ølet en fylde som er uvanlig for pils, og som var det jeg best husker ved det. Dette var helt klart det mest huskbare av de to ølene.

Selv om jeg må smake på begge igjen, er det nok Edel Pils jeg helst kommer til å prioritere å smake på igjen. Her har jeg valgt å ikke gi poeng à la RateBeer, siden jeg delte de to flaskene med Magni. Dermed ble det nok litt lite til å gi en skikkelig vurdering - men jeg kommer tilbake! Det er nok to øl som jeg kommer til å ta med på en pilssmakekveld, dersom jeg skal arrangere det.