Det står en-og-førti øl
 

Moe Gårdsbryggeri på Klett

Neste bryggeri ut i Trøndelag er kanskje Moe Gårdsbryggeri i Trondheim, eller nærmere bestemt Leinstrand, som gir litt mer rurale vibber en kommunenavnet Trondheim skulle tilsi.

Bak står Jacob Andreas Hansen, og sikkert ikke minst hans kone, ifra Moe Nedre gård. Han er kjent i lokale hjemmebryggerkretser både som habil brygger med mange premier og som øldommer. Jeg har ikke alle resultatlister tilgjengelig her, men under hjemmebryggerinavnet Drengen har han plukket flere premier med solide – men ikke ekstreme – øl.

Typisk er det gode øls klubbs hjemmebryggfestival. I 2012 tok Jacob Hansen tredjeplassen med «Hveteøl», bare slått av de ekstrem-agresivt navngitte «Chinokian SMaSH» og «Pliney Goes to Hell». I en konkurranse over publikumsfavoritt-lesten er det meget godt gjort å hevde seg med en «kjedelig» øltype i slikt lag. Og når samme ølet tok tredjeplass i typeriktighet, da lover det veldig bra.

I samme konkurranse i 2013 stilte han med tre øl: Pils, IPA og Honning-øl, og endte opp med 3. og 4. plass i beste lyse øl; 1. og 3. plass i typeriktigste øl, og siste- og fjerde-sisteplass i særeste opplevelse. Stort klarere kan ikke ølnerder stemme over et typeriktig, godt, lyst, men hverken sært eller ekstremt øl.

Hansen brygger også mørke øl, men det er likevel lyse og europeiske øltyper jeg helst forbinder med ham, snarere enn kullsvarte humlebomber. Han er seriøs og målrettet, men samtidig forsiktig og realistisk, så jeg er overbevist om at bryggeriet materialiserer seg jevnt og trutt og litt lavmælt.

Gårdsbryggeriet er under bygging, og sannsynligvis startes det med en 200 liters Speidel, med servering på gården og i beste fall gårdsutsalg. Utvalget blir noen faste typer og noen sesongøl, uten at noe er bestemt, men jeg vil tro at vi ser omtrent den samme fordeling i typer som det han har deltatt i konkurranser med.

Det som er litt mer særegent, er at han ønsker å malte eget korn. Malteri er under planlegging, og først og fremst siktes det på å dekke eget forbruk til gårdsbryggeriet, men det er mulig at man på sikt også kan selge noe. Dog er det malttørking med varmluft, ikke med røyk fra ildsted, så ikke forvent røykøl. Kornslag er heller ikke bestemt.

På sikt vil man også dyrke humle på gården og eksperimentere med den i ølene. Men strengt tatt tror jeg at Jacob Hansen verdsetter typeriktighet i klassiske øltyper litt for høyt til å dytte en tilfeldig lokal humle i en pils eller engelsk IPA. Men han har laget honningøl og andre eksperimentelle øl, og jeg vet at han har flere ganger har nevnt villhumla i Gaulosen, så hvem vet? Jeg tror vi kommer til å se gode eksempler på klassiske europeiske øltyper, i tillegg til litt utforskende bruk av lokale råvarer innenfor den altfor vage (og tildels misbrukte) stilarten «norsk gårdsøl».

Moe gårdsbryggeri har potensiale til å bli det første norske bryggeri i moderne tid som helt og holdent lager et lokalt produkt. Dersom de dyrker kornet på egen åker, malter selv på gården, brygger på malten og smaksetter med egendyrket humle, da er det plutselig bryggevannet som er den «langveisfarne» ingrediensen. Og hvem vet, kanskje gården også har en gammel brønn med kildevann?

Jeg kjenner ikke forretningsmodellen, men jeg vet at de har rom for både skjenking og overnatting på gården, og det er mulig vi kommer til å se gårdsturisme eller ulike former for samlinger for bedriftsmarkedet. Det er en av de gårdene som driver med litt av alt. Det går buss forbi nesten hver time på hverdager, så det er mulig med bussbesøk dit dersom de velger å ha generell servering månedlig eller ukentlig.

En liten kilometer rett øst for Moe Nedre ligger Skjetlein videregående skole, som opprinnelig var en gammel landbruksskole, og som idag er grønt kompetansesenter for fylkeskommunen. Når det snakkes om malt og humle og gårdsbrygging i Sør-Trøndelag, er ofte Skjetlein med i bildet. Dét er ikke den verste naboen å ha når man skal starte et gårdsbryggeri. Jeg vil tro at Moe Nedre og Skjetlein finner hverandre, om de ikke allerede har gjort det.

En liten kilometer rett vest for gården ligger utløpet av Gaula, og Jacob har mang en gang snakket varmt om villhumla som vokser i Gaulosen. Dessuten finnes det gamle humleplanter rundt om på gårdene i Leinstrand.

Jacob Hansen er lærer i det sivile – liksom Gahr og Mikkel og Espen. Det er ett eller annet med lærerutdanningen som må ha endret seg siden mine gamle lærere tok den og som jeg ikke har fått med meg.