Det står en-og-førti øl
 

Da fagforeningene bød på øl

Fra 50-årsjubileumsboken til Bryggeriet Stjernen fortelles det (s.12) om en hendelse i Kjøbenhavn i 1876. Det var malerne som skulle holde generalforsamling i fagforeningen sin, og de hadde rykket inn følgende annonse i avisen «Social-Demokraten»:

Malernes fagforening af 1873

afholder sin ordinære generalforsamling den 17de kl 8½ i Farvergade 9, stuen. Valg af formand og repræsentanter foreligger. Forslag kan indgives og behandles samme aften.

Da det er temmelig nødvendigt, at medlemmerne i det mindste møder til generalforsamlingen så talrigt som muligt, så erholder ethvert medlem, som giver møde, gratis halve bajere.

Bestyrelsen.

På dansk betydde vel fremdeles bajer hva det fremdeles idag betyr på norsk, altså et halvmørk lagerøl av bayersk forbilde. De to språkene har i stadig økende grad og tempo skilt lag, slik at på dagens dansk betyr en bajer nærmest «en øl», eller det vi på norsk vil ville kalle «en pils» (som i enkelte sammenhenger ikke fordrer at øltypen faktisk er pils) eller «en halvliter» (som i enkelte sammenhenger dessverre kan være 40cl eller 33cl).

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at tiltaket ble slått ned på av mer sentrale instanser - arbeiderbevegelsen var på den tiden også i stor grad en avholdsbevegelse. Men det viser at øl som lokkemiddel for å få folk til å møte opp har vært i bruk i lange tider. I våre dager opplever vi det i gode tider er bedriftspresentasjoner ved universitetene, der arbeidsgiver håper å fiske opp fremtidige ansatte blant studentene. Da er det ofte pizza og øl på menyen. I tider der det virkelig var mangel på datafolk, kunne datastudentene nesten erstatte middagen på hverdagene med slike bedriftspresentasjoner.

Det bør vel også her nevnes at Stjernen var københavnske arbeideres kooperasjonsbryggeri - med andre ord, en øl fra Stjernebryggeriet var en støtte til arbeiderbevegelsen, mens Carlsberg var det aristokratiske bryggeriet. Uten at vi skal legge for mye symbolikk i det, så kjøpte Carlsberg deler av Stjernen da de la ned i 1964.

Forøvrig var det ikke bajere fra Stjernen som malerne skulle ha drukket, for det bryggeriet ble til først i 1902, men også før den tid var man bevisst på at man drakk «rett» øl i henhold til klasse, stand og politisk overbevisning. Er det ikke litt fascinerende at ølvalg kunne være et politisk «statement», mens det i dag - om noe - er et kulturelt sådant?