Det står en-og-førti øl
 

Krennmair om tyske ølstiler

Jeg tenkte å skrive noen reviews om ølbøker med ujevne mellomrom. Jeg starter med Andreas Krennmairs Historic German and Austrian Beers for the Home Brewer, eget forlag, Berlin, februar 2018.

Bokas styrke er at den pakker sammen historikken, typekarateristikken, bryggemetoder og oppskrifter i én pakke. Gjør ikke alle bøker det? Nja, ikke slik jeg opplever det. Mange oppskriftsbøker lister et vell av ulike øltyper, men ofte er det «bare» valg av gjær, humle og malt som er forskjellig. Det er etterlater historikk, brukskontekst, særpreg og ikke minst typesæregne produksjonsmetoder. Ikke minst er lagering, lagring og servering viktig aspekter som bidrar til ølets preg.

Ofte har sære øltyper endel spesielle produksjonsteknikker, for eksempel skal Steinbier ha glødende stener i kokekaret, og det er gjerne historiske eller prosesstekniske grunner til slikt. Men når man skal gjenskape øltypene i bøker og hjemmebryggerblader, koker det gjerne ned til en eller annen blanding av malt som skal emulere det prosesstekniske. Jeg er litt skeptisk til slikt. Derfor liker jeg at denne boka legger stor vekt på blant annet meskeskjema. Litt for mange oppskrifter har et meskeskjema som er 60 minutter på 66±2°C. I denne boka finnes tildels temmelig komplekse meskeskjema, trolig hentet fra historiske oppskrifter ved faktiske bryggerier. Den enkelte hjemmebrygger kan så tilpasse eller forenkle etter eget behov. Referanselista på 70 skrifter inneholder en rekke historiske skrifter som er brukt til å rekonstruere disse oppskriftene, og selv om ikke alle disse er alment tilgjengelig, så er også det en stor styrke ved boka.

Totalt beskriver boka 21 ulike tyske ølstiler. Mange er noenlunde kjente, som Märzen, Vienna Lager og Berliner Weisse, men de fleste er i beste fall i randsonen mellom det sære og det ukjente. Da tenker jeg på ølstiler som Berliner Braunbier, Kärntner Steinbier, Merseburger og Kottbusser. Siden bokas tema er historiske ølstiler, så har man hoppet over de velkjente som Pilsner, Dunkel og Altbier.

Boka har en overflod av informasjon om relativt sære øltyper. Når man leser er det nesten så det klør i fingrene etter å forsøke å brygge disse. Her finner man kunnskap om variasjonene mellom Goslarer Gose og Leipziger Gose; en diskusjon av de urøkte ølene i Bamberg; og informasjon om variasjoner i spunting av fat rundt om i Tyskland. Boka er et skattkammer av sær informasjon om historiske ølstiler fra den tyske kultursfæren … og gid den hadde vært enda lengre.

Boka er utgitt på eget forlag, og typesatt i LaTeX, som er et ypperlig verktøy for selvpublisering av bøker. Om jeg skal klage på noe, må det være en liten typografisk detalj i bruken av LaTeX. Dessverre brukes det en stilart block.sty som setter paragrafene med litt ekstra stort linjeskift imellom, i stedet for default'en, som er innrykket start på paragrafen. Jeg liker egentlig block-stilen, men som en bieffekt får man også ekstra vertikalt mellomrom i alt av lister, innholdsfortegnelser og masse annet. Og denne boka har mange lister, for eksempel med ingredienslister og oppskrifter. Dette ekstra mellomrommet gjør at boka eser ut i antall sider, og sant og si virker den stedvis litt glissen i forhold til sine 141 sider. Jeg skulle gjerne sett at den var enda tettere fylt, og med fremfor alt enda mer informasjon som jeg mistenker at forfatteren sitter inne med.

Her er en link til Amazon.com for de som ønsker å kjøpe den.